Takrennene er høstjobben. Takvasken bør helst gjøres tidligere i sesongen. De to henger sammen, men de har ikke samme tidsvindu – og gjør du dem i feil rekkefølge eller på feil tid av året, får du dårligere resultat for samme penger. Her er hva som bør gjøres når, og hvorfor.
Kort svar: hva gjør du når?
- Takrenner og nedløp: etter løvfallet, typisk oktober–november. Og gjerne en runde til om våren, etter vinterens nedfall.
- Takvask: fra våren og gjennom sommeren, mens taket er tørt og temperaturen holder. Tidlig høst kan gå, sen høst er risikabelt.
- Impregnering: rett etter takvask, i samme værvindu.
- Kontroll av takstein og beslag: om høsten, mens du først er der oppe med rennene.
Hvorfor takrennene må tas om høsten
Løvet faller, og det havner i rennene. Sammen med barnåler, frø og mose som har løsnet fra taket blir det en propp – oftest i overgangen mellom renne og nedløp, der du ikke ser den fra bakken.
Konsekvensene kommer i to trinn:
Først står vannet. En full renne renner over ved takfoten. Vannet går ned langs kledningen, inn mot vindskier og i verste fall inn i undertaket. Det er her fuktskader oftest starter – ikke midt på taket.
Så kommer frosten. Vann som står i rennen når temperaturen faller fryser og utvider seg. Det kan løsne rennekroker, sprekke plastrenner og skyve rennen ut av fall. Er nedløpet tett og fylt med vann når det fryser, kan det sprekke.
Det er derfor timingen har noe å si: rens etter at løvet har falt, men før frosten setter inn. I de fleste deler av landet er det oktober til midten av november.
Rens av takrenner hører derfor sammen med resten av takvedlikeholdet, ikke som en løs ende.
Løvfanger i takrenna – funker det?
Delvis. En løvfanger reduserer hvor mye som samler seg i rennen, men den fjerner ikke behovet for å rense. Det er verdt å vite før du kjøper, for forventningen selges ofte høyere enn produktet leverer.
Slik står de ulike typene:
- Nett og rister over rennen holder unna blader og større kvist. Barnåler, frø og småpartikler går gjennom eller legger seg oppå nettet. Skal renses, men sjeldnere.
- Børstetyper som ligger i rennen hindrer blader fra å legge seg i bunnen, men samler selv opp nåler og smuss – og de er vanskeligere å rense enn en åpen renne når de først går tette.
- Løvsil i nedløpet hindrer proppen i røret, men flytter problemet til rennen, som fortsatt går full.
Har du furu eller gran nær huset, gir løvfangere minst effekt – barnåler er nettopp det de slipper gjennom. Har du løvtrær, er effekten merkbar.
Regn med at en løvfanger halverer hvor ofte rennen må renses, ikke at den fjerner jobben. Og velg en type du faktisk kan ta av igjen.
Is i takrenner om vinteren
Is i rennene er nesten alltid et symptom, ikke et selvstendig problem. To vanlige årsaker:
Tett renne. Vann som ikke kan renne av fryser der det står. Dette forebygges med høstrensen.
Varmetap gjennom taket. Snø smelter på det varme taket, vannet renner ned til den kalde takfoten og fryser der. Da bygges det istapper og en isvoll langs takfoten, som demmer opp for mer vann. Det er et isolasjonsproblem, ikke et renneproblem – og det løses ikke ved å rense rennene.
Ser du kraftige istapper hver vinter langs samme takfot, er det verdt å få vurdert isolasjon og lufting på loftet.
Hvorfor takvask ikke er en typisk høstjobb
Dette er verdt å være ærlig om, selv om vi selger takvask: sen høst er ikke ideelt for å vaske tak.
Grunnen er metoden. En takvask er kjemi som får virke, og deretter skylling. Middelet trenger både temperatur og tid på tørt tak for å gjøre jobben. Om sen høst er taket sjelden tørt lenge nok, temperaturen faller, og virketiden blir dårligere. Resultatet blir svakere for samme pris.
Kommer det i tillegg frost mens taket er vått etter skylling, er det en påkjenning på taksteinen du helst vil unngå.
Tidlig høst kan fungere fint hvis værmeldingen gir noen tørre dager og temperaturen holder. September er ofte greit. Går det mot slutten av oktober, er vårt råd som regel å vente til våren – og heller bruke høsten på rennene.
Vil du lese mer om hva vasken faktisk fjerner og hvordan den gjøres, har vi skrevet om takvask og om hvorfor høytrykkspyling ikke lønner seg.
Høstsjekklisten for taket
Mens du først er der oppe med rennene, sjekk dette:
- Ligger det grus eller betongfragmenter i rennen? Da er overflaten på taksteinen i ferd med å gå.
- Er noen takstein sprukne eller forskjøvet? Enkeltstein bør byttes før vinteren.
- Har rennen riktig fall mot nedløpet, eller står det vann igjen etter rens?
- Sitter rennekrokene fast, eller har noen begynt å gi seg?
- Er nedløpet åpent hele veien ned, også der det går i grunnen?
- Er det mose eller begroing som har bygget seg opp siden i vår? Noter det til vårens takvask.
Ofte stilte spørsmål
Når på året bør takrennene renses?
Etter at løvet har falt, men før frosten setter inn – typisk oktober til midten av november. Har du mye barnåler, kan det være nødvendig med en runde om våren også.
Kan man vaske tak om høsten?
Tidlig høst går fint hvis taket får tørke og temperaturen holder. Sen høst gir svakere resultat, fordi middelet trenger både varme og tørt tak for å virke som det skal. Er det mot slutten av oktober, er vårt råd oftest å vente til våren.
Bør takvask og takrennerens gjøres samtidig?
Rennene bør renses etter takvasken, siden mose og belegg som løsner fra taket havner der. Gjør du takvask på våren og rennerens på høsten, tar høstrunden også med seg det som har løsnet siden.
Hjelper løvfanger mot barnåler?
Lite. Nåler er små nok å gå gjennom de fleste nett og rister, og de legger seg gjerne oppå eller inni løsningen i stedet. Har du gran eller furu nær huset, må rennene renses uansett.
Hva gjør jeg med istapper langs takfoten?
Sjekk først at rennen ikke er tett. Er den åpen og istappene kommer igjen hver vinter på samme sted, skyldes det oftest varmetap gjennom taket, og da er det isolasjon og lufting på loftet som må vurderes.
Skal vi ta rennene før vinteren?
Vi renser takrenner og nedløp, kontrollerer fall og fester, og sier fra hvis vi ser noe på taket som bør utbedres før frosten. Les mer om rens av takrenner eller finn din lokale avdeling.
